• Registrer Deg
  • Logg Inn
  • USD

    Velg valuta :


    USD Amerikanske dollar
    CAD Canadiske dollar
    EUR Euro‏
    GBP Britiske pund
    KRW Sørkoreanske won‏
    JPY Japanske yen‏
    CNY Kinesiske yuan‏
    AUD Australske dollar‏
    IDR Indonesiske rupiah‏
    NZD New Zealand-dollar‏
    PHP Filippinske pesos‏
    SGD Singaporske dollar
    TWD Taiwanske dollar‏
    HKD Hongkong-dollar‏
    RUB Russiske rubler‏
    INR Indiske rupier‏
    THB Thailandske baht‏
    MYR Malaysiske ringgit
    ZAR Sørafrikanske rand‏
    VND Dong, Vietnam‏
    BRL Brasilianske realer‏
    CLP Pesos, Chile‏
    CHF Sveitsiske franc‏
    EGP Egyptiske pund‏
    COP Pesos, Colombia‏
    ARS Argentinske pesos‏
    PLN Polske zloty‏
  • language Norwegian

    Velg språk :


    GB English
    KR 한국어
    ES Español
    JP 日本語
    CN 简体中文
    FR Français

mt Malta

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia. Landet har en befolkning på 421 364 (2012). Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.

Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en festa, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.

Isle of MTV er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV på årlig basis. Siden 2007 har festivalen hatt sitt hjem på kornlagerplassen Granaries i Floriana, en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta med rom til omtrent 50 000 tilskuere.

The Malta International Fireworks Festival er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.

Klimaet er et typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake midlertidig. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda. Den laveste temperaturen noen sinne ble registrert i januar 1905 med 1,1 ºC. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8 ºC i august 1999. Malta er det eneste landet i Europa der det ved offisielle målinger aldri har blitt målt minusgrader.

Utdannelse

education

Primary schooling has been compulsory since 1946; secondary education up to the age of sixteen was made compulsory in 1971. The state and the Church provide education free of charge, both running a number of schools in Malta and Gozo, including De La Salle College in Cospicua, St. Aloysius' College in Birkirkara, St. Paul's Missionary College in Rabat, Malta, St. Joseph's School in Blata l-Bajda and Saint Monica Girls' School in Mosta. As of 2006, state schools are organised into networks known as Colleges and incorporate kindergarten schools, primary and secondary schools. A number of private schools are run in Malta, including San Andrea School and San Anton School in the valley of L-Imselliet (l/o Mġarr), St. Martin's College in Swatar and St. Michael's School in San Ġwann. As of 2008, there are two international schools, Verdala International School and QSI Malta. The state pays a portion of the teachers' salary in Church schools.

Education in Malta is based on the British model. Primary school lasts six years. At the age of 11 pupils sit for an examination to enter a secondary school, either a church school (the Common Entrance Examination) or a state school. Pupils sit for SEC O-level examinations at the age of 16, with passes obligatory in certain subjects such as mathematics, English and Maltese. Pupils may opt to continue studying at a sixth form college such as Gan Frangisk Abela Junior College, St. Aloysius' College, Giovanni Curmi Higher Secondary, De La Salle College, St Edward's College, or else at another post-secondary institution such as MCAST. The sixth form course lasts for two years, at the end of which students sit for the Matriculation examination. Subject to their performance, students may then apply for an undergraduate degree or diploma.

The University of Malta (U.o.M.) provides Tertiary education at diploma, undergraduate and postgraduate level. The adult literacy rate is 99.5%. Maltese and English are both used to teach students at primary and secondary school level, and both languages are also compulsory subjects. Public schools tend to use both Maltese and English in a balanced manner. Private schools prefer to use English for teaching, as is also the case with most departments of the University of Malta; this has a limiting effect on the capacity and development of the Maltese language. Most university courses are in English. Of the total number of students studying a first foreign language at secondary level, 51% take Italian whilst 38% take French. Other choices include German, Russian, Spanish, Latin, Chinese and Arabic.

Mat

food

Maltese cuisine reflects Maltese history, it shows strong Sicilian and English influences as well as Spanish, French, Maghrebin, Provençal, and other Mediterranean cuisines. Having to import most of its foodstuffs, being positioned along important trade routes, and having to cater for the resident foreign powers who ruled the islands, opened Maltese cuisine to outside influences. The traditional Maltese stewed rabbit (fenek) is often identified as the national dish.

There are a number of junctures in which development in Maltese cuisine related to issues of identity. The most significant example is the traditional Maltese fenek stewed (stewed rabbit), often identified as the national dish, quite possibly started off as a form of symbolic resistance to the hunting restrictions imposed by the Knights of St John. The dish was to become popular after the lifting of restrictions in the late 18th century (and by which time the indigenous breed had multiplied and prices dropped) and the domestication of rabbits, a technique which could have been imported from France thanks to the French Knights.

The popularity of pork and its presence in various dishes could be attributed to Malta being on the edge of the Christian world. Consuming a food which is taboo in the Muslim culinary culture could have been a way of self-identification by distinguishing oneself from the other. In addition to pork dishes (such as grilled pork cuts or stuffed flank) and the exclusive predominance of pork in indigenous Maltese sausages, adding some pork to dishes such as kawlata (a vegetable soup) and ross il-forn (baked rice) have been common practice in the Maltese vernacular cuisine for centuries.

The strongest seasonal variations are seen in desserts and sweets. Prinjolata, kwareżimal, karamelli tal-ħarrub, ftira tar-Randan,figolla and qagħaq tal-għasel are all examples of sweets associated with a particular season.

Because Catholic fasting during Lent involved mostly meats and dairy products, fish such as Lampuki were a popular dish during this period as were stewed snails (Maltese: bebbux), stuffed artichokes (Maltese: qaqoċċ mimli) and fritters (Maltese: sfineġ) of ġbejna, vegetables or fish (particularly whitebait and salted cod). During the Holy Week bakers also bake a large bagel typically studded with some almonds on top called qagħqa tal-appostli (lit. apostles' bagel). Usually coinciding with the spring, there are also seasonal variations to certain dishes at the time of Lent as in, for example, adding fresh broad beans to dishes such as kusksu (a vegetable and pasta dish).

During the month of November għadam tal-mejtin (lit. bones of the dead, in Italian: ossa dei morti) are prepared. These are similar to figolla but made in the shape of a bone.

Språk

language

Maltesisk er et språk i den semittiske språkgruppen, i likhet med arabisk og hebraisk. Maltesisk bygger på Maghrebi-arabisk, som snakkes vest i Nord-Afrika, men har lånt sterkt fra italiensk. De dagligdagse ordene som f.eks. dør, mat, handle har opphav fra arabisk, mens det er mye språket har lånt fra italiensk, i f.eks. kunst og kultur.

Det maltesiske alfabetet er en modifisert versjon av det latinske alfabetet. Maltesisk er det eneste semittiske språket som til vanlig skrives med det latinske alfabetet. Språket er et av de to offisielle språkene på Malta og er som eneste afroasiatiske språk et av EUs offisielle språk.

I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som annetspråk. Befolkningen er i hovedsak maltesisktalende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.