• Registrer Deg
  • Logg Inn
  • USD

    Velg valuta :


    USD Amerikanske dollar
    CAD Canadiske dollar
    EUR Euro‏
    GBP Britiske pund
    KRW Sørkoreanske won‏
    JPY Japanske yen‏
    CNY Kinesiske yuan‏
    AUD Australske dollar‏
    IDR Indonesiske rupiah‏
    NZD New Zealand-dollar‏
    PHP Filippinske pesos‏
    SGD Singaporske dollar
    TWD Taiwanske dollar‏
    HKD Hongkong-dollar‏
    RUB Russiske rubler‏
    INR Indiske rupier‏
    THB Thailandske baht‏
    MYR Malaysiske ringgit
    ZAR Sørafrikanske rand‏
    VND Dong, Vietnam‏
    BRL Brasilianske realer‏
    CLP Pesos, Chile‏
    CHF Sveitsiske franc‏
    EGP Egyptiske pund‏
    COP Pesos, Colombia‏
    ARS Argentinske pesos‏
    PLN Polske zloty‏
  • language Norwegian

    Velg språk :


    GB English
    KR 한국어
    ES Español
    JP 日本語
    CN 简体中文
    FR Français

ph Fillipinene

Republikken Filippinene er en øynasjon i Stillehavet, som består av 7 107 øyer omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet. Landet var spansk koloni fra 1521 til 1898, og deretter kontrollert av USA til 1946. Det er sammen med Øst-Timor og Sør-Korea et av de tre asiatiske land som har kristendom som dominerende religion. Sammen med den amerikanske innflytelsen har dette gjort Filippinene til et av Asias mest vestligorienterte land.

Rett etter andre verdenskrig var Filippinene et av de høyest utviklede landene i Asia, men har siden sakket akterut på grunn av manglende økonomisk vekst, forskjellige regjeringers konfiskering av eiendom, feilslåtte forsøk på politiske reformer og utbredt korrupsjon. Derimot har forholdene forbedret seg de senere årene og har nå en høy økonomisk vekst, som stammer først og fremst av en teknologisk industri i sterk vekst, og billig arbeidskraft i andre sektorer som gjør landet attraktivt for produksjonsbedrifter og pengeoverføringer fra emigranter.

Myndighetene på Filippinene har i perioder begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, som politiske drap, kidnappinger, tortur, trakassering, tvangsflytting osv. Drap på opposisjonelle var særlig under president Gloria Macapagal Arroyo. Dette skjer under dekke av å skulle bekjempe terror, og forsøk på å knuse kommunistgeriljaen. Filippinene står også fremfor store miljøproblemer på grunn av uttynning av regnskogen og forurensing i havet og langs kystlinjen.Mye av dette skyldes at store selskaper har så godt som frie tøyler, det er lite reguleringer på disses atferd i landet.

Utdannelse

education

The Philippines has a simple literacy rate of 95.6%, with 95.1% for males and 96.1% for females. The Philippines has a functional literacy rate of 86.45%, with 84.2% for males and 88.7% for females in 2008. Literacy in females is greater than in males. Education spending accounts for 16.11% in the proposed 2015 national budget.

The Commission on Higher Education (CHED) lists 2,180 higher education institutions, 607 of which are public and 1,573 private. Classes start in June and end in March. The majority of colleges and universities follow a semester calendar from June to October and November to March. There are a number of foreign schools with study programs. A 6-year elementary and 4-year high school education is mandatory with an additional two years being added in 2013.

Several government agencies are involved with education. The Department of Education covers elementary, secondary, and nonformal education. The Technical Education and Skills Development Authority (TESDA) administers the post-secondary middle-level education training and development. The Commission on Higher Education (CHED) supervises the college and graduate academic programs and degrees as well as regulate standards in higher education.

In 2004, madaris were mainstreamed in 16 regions nationwide, mainly in Muslim areas in Mindanao under the auspices and program of the Department of Education. Public universities are all non-sectarian entities, and are further classified as State Universities and Colleges (SUC) or Local Colleges and Universities (LCU). The University of the Philippines is the national university of the Philippines.

Mat

food

Philippine cuisine has evolved over several centuries from its Malayo-Polynesian origins to become a mixed cuisine with many Hispanic, Chinese, American, and other Asian influences that have been adapted to local ingredients and the Filipino palate to create distinctively Filipino dishes. Dishes range from the very simple, like a meal of fried salted fish and rice, to the elaborate, such as the paellas and cocidos created for fiestas.

Popular dishes include lechón, adobo, sinigang, kare-kare, tapa, crispy pata, pancit, lumpia, and halo-halo. Some common local ingredients used in cooking are calamondins, coconuts, saba (a kind of short wide plantain), mangoes, milkfish, and fish sauce. Filipino taste buds tend to favor robust flavors but the cuisine is not as spicy as those of its neighbors.

Unlike many of their Asian counterparts, Filipinos do not eat with chopsticks; they use Western cutlery. However, possibly due to rice being the primary staple food and the popularity of a large number of stews and main dishes with broth in Philippine cuisine, the main pairing of utensils seen at the Filipino dining table is that of spoon and fork, not knife and fork. The traditional way of eating with the hands known as Kamayan was seen more often in less urbanized areas. However, due to the different Filipino restaurants that introduce Filipino food to other nationalities, Kamayan is fast becoming popular. This recent trend incorporates the use of "Boodle Fight" as coined by the Philippine Army, wherein banana leaves are used as giant plates mixing both rice and Filipino viands all together on top.

Språk

language

Filippinsk er sammen med engelsk offisielt språk på Filippinene. Det er et austronesisk språk, basert primært på tagalog. Det er de facto en standardisert versjon av tagalog, men de jure et separat språk.

Det snakkes rundt 105 forskjellige språk på Filippinene. Ti av dem har over en million brukere: tagalog, cebuano, hiligaynon,waray-waray, ilocano, capampangan, bicol, pangasinan, maranao og magindanao. Landets offisielle språk er engelsk og filippinsk. Engelsken stammer fra tiden da landet var en amerikansk koloni i første halvdel av 1900-tallet. Filippinsk er et språk som ble konstruert på grunnlag av tagalog for å fungere som nasjonalspråk, og snakkes hovedsakelig i Manila og provinsene rundt. De to offisielle språkene er de dominerende innen utdanning, forskning, administrasjon og media. Filippinsk engelsk(taglish) regnes som en egen variant av engelsk.

Språket har vært, og er, kontroversielt på Filippinene. De tre vanligste syn på det er:

1. Filippinsk er bare et annet navn for tagalog, ikke et eget språk.

2. Filippinsk er en blanding av alle de filippinske språkene, med innlånsord fra engelsk og spansk.

3. Filippinsk er tagalog med innlånsord fra andre filippinske språk og engelsk, og representerer ikke annet enn tagalog slik det snakkes i det sentrale Luzon, det vil si områdene rundt Manila.

De fleste anser filippinsk for å i bunn og grunn være det samme som tagalog. Fra andre blir det påpekt at det er mange ord som ikke kommer fra tagalog, men man blir ikke enige om hvorvidt disse skal defineres som innlånsord i tagalog, eller om det virkelig er skapt et nytt språk.

Den reelle situasjonen på Filippinene er at mange bruker en kombinasjon av tagalog og engelsk, som på folkemunne kalles taglish, som lingua franca, mens i andre sammenhenger bruker tagalog i en renere form. En høyform av tagalog omtales gjerne som deep tagalog, der innlånsord fra andre språk er forsøkt erstattet med «ekte» ord med malayisk opprinnelse. Til og med for enkelte filippinere med tagalog som morsmål kan denne målformen fortone seg tung. Blant filippinske innvandrere i Norge utvikler det seg en særlig norsk form for taglish, med utstrakt bruk ord innlånt fra norsk.

Klimaet på Filippinene er varmt, fuktig og tropisk. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 26.5°C. Det forekommer tre årstider:Tag-init/Tag-araw (den varmeste, fra mars til mai), Tag-ulan (regntiden, fra juni til november), og Taglamig (den kaldeste tiden på året, fra desember til februar). Den sørvestlige monsunen (mai-oktober) er kjent som "habagat", og den nordøstlige monsunens tørre vind (november-april) kalles "amihan".