• Registrer Deg
  • Logg Inn
  • USD

    Velg valuta :


    USD Amerikanske dollar
    CAD Canadiske dollar
    EUR Euro‏
    GBP Britiske pund
    KRW Sørkoreanske won‏
    JPY Japanske yen‏
    CNY Kinesiske yuan‏
    AUD Australske dollar‏
    IDR Indonesiske rupiah‏
    NZD New Zealand-dollar‏
    PHP Filippinske pesos‏
    SGD Singaporske dollar
    TWD Taiwanske dollar‏
    HKD Hongkong-dollar‏
    RUB Russiske rubler‏
    INR Indiske rupier‏
    THB Thailandske baht‏
    MYR Malaysiske ringgit
    ZAR Sørafrikanske rand‏
    VND Dong, Vietnam‏
    BRL Brasilianske realer‏
    CLP Pesos, Chile‏
    CHF Sveitsiske franc‏
    EGP Egyptiske pund‏
    COP Pesos, Colombia‏
    ARS Argentinske pesos‏
    PLN Polske zloty‏
  • language Norwegian

    Velg språk :


    GB English
    KR 한국어
    ES Español
    JP 日本語
    CN 简体中文
    FR Français

ru Russland

Russland er et land i det nordlige Eurasia. Russland er med sine drøye 17 000 000 km² verdens største land og dekker en åttendedel av verdens landmasse, mens landets 142 millioner innbyggere gjør det til verdens niende mest befolkede. Russland grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Ukraina,Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Folkerepublikken Kina, Mongolia og Nord-Korea samt Litauen og Polen via Kaliningrad-eksklaven.

Russlands hovedstad er Moskva, som ligger i den europeiske delen av landet. De vestlige delene av Russland dominerer både befolkningsmessig og økonomisk, mens områdene øst for Uralfjellene er langt tynnere befolket og preget av stepper og skogsområder. Fra øst til vest strekker landet seg over 11 250 km og har dermed, etter en endring i 2010, 9 tidssoner.

Russland har et semipresidentialistisk politisk system, der Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev siden 1999 har vekslet på å sitte som president og statsminister. Russland er en føderasjon med mange delrepublikker med egne politiske ledere og forsamlinger. Delrepublikkene er typisk knyttet opp imot de mange ikke-russiske etniske gruppene i landet og har utstrakt selvstyre.

Russland har en svært rik kulturarv med berømt kunst, musikk, arkitektur og litteratur. Den ortodokse kirke, som bidro til å spre den bysantinske kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland.

Siden størstedelen av landet ligger mer enn 400 kilometer (og enkelte deler hele 2 400 km) fra havet domineres Russland av områder med innlandsklima. De store fjellformasjonene i sør og i øst hindrer at Indiahavet og Stillehavet påvirker klimaet i spesielt stor grad, og det er dermed Atlanterhavet og Nordishavet som har størst innvirkning på Russlands klima. I praksis har landet bare to årstider, sommer og vinter. Våren og høsten i Russland er kun korte perioder med raske endringer i været.

Store deler av Russland har en gjennomsnittlig dagtemperatur på over 20 ºC om sommeren, og det kan også inntreffe enkelte hetebølger.Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Det kan være perioder med lett regn eller snøover store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1000 mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet.

Det er flere klassiske turist-ruter i Russland. Førstegangsreisende velger typisk å ta en runde med (tidligere og nåværende) russiske hovedsteder, og besøker enten en eller flere av St. Petersburg, Novgorod, Moskva, Vladimir og Suzdal. De tre sistnevnte er også en del av «Den gyldne ring», en samling historiske byer med en spesielt rik arkitektonisk og kulturell arv. Et annet populært alternativ er å dra på elvecruise ned Volga, der man fra Moskva kan dra via Nizjnij Novgorod, tatar-hovedstaden Kazan og Volgograd (kjent fra slaget om Stalingrad) ned til Astrakhan og Kaspihavet. Russland har også en av verdens mest klassiske togreiser med Den transsibirske jernbane, der man i løpet av ni døgn reiser fra Moskva i vest via byer som Jekaterinburg, Krasnojarsk, Irkutsk (like ved Bajkalsjøen), Ulan-Ude ogKhabarovsk til endestasjonen Vladivostok ved Stillehavet.

Utdannelse

education

Skoleplikten i Russland begynner når barna er seks eller syv år gamle. Fullstendig skole opplæring varer i elleve år. De elleve skoleårene deles inn i tre grupper: Grunnskole (1.–4. trinn), middelskole (5.–9. trinn) og videregående skole (10. og 11. trinn). Skoleåret går fra 1. september til slutten av mai. Karaktersystemet er som følger: 1 (utilfredsstillende), 2 (utilfredsstillende) 3 (tilfredsstillende), 4 (godt) og 5 (utmerket), og elevene kan i liten eller ingen grad velge fag selv.

Obligatoriske grunnleggende allmennutdanning varer i ni år. Nyutdannede av dette nivået kan fortsette sin utdanning ved Sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole (videregående skole) for to år. De kan også gå på en fagskole eller ikke-universitet nivå høyere utdanningsinstitusjoner. Sistnevnte varianter går på grunn av den praktiske opplæringsdelen og varer fra 2 til 4 år. Etter bestått Enhetlig statlige eksamen (Unified State Exam) som tilsvarer omtrent Examen artium, nyutdannede fra en Sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole kan søke om adgang til høyere utdanningsinstitusjoner. Fullstendig videregående opplæring fører til tildelingen av Attestat o Srednem (Polnom) Obshchem Obrasovanii bokstavelig oversatt som Attest om sekundær (fullstendig) allmennutdanning (Vitnemål). I prinsippet gir begge løpene mulighet for opptak til høyere utdanning, selv om dette er relativt uvanlig for elever med yrkesfaglig bakgrunn.

Høyere utdannelse har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i Russland, og landet har ca. 650 offentlige universiteter og høyskoler (sistnevnte ofte kalt «institutter»). Det ofte kreves egne opptaksprøver for å bli tatt inn ved offentlige universiteter og høyskoler. De de senere årene har landet også fått mange private institusjoner for høyere utdanning. Disse er i motsetning til de offentlige universitetene og høyskolene finansiert gjennom skolepenger. Russland har nå implementert Bologna-prosessen, og har i hovedsak det samme gradssystemet som Norge.

Russlands største universitet er Statsuniversitetet i Moskva. Dette er sammen med Statsuniversitetet i Sankt Petersburg det mest prestisjefylte. Andre kjente høyskoler er MGIMO(for utenrikstjenesten) og Plekhanov-akademiet for økonomi.

Mat

food

Det russiske kjøkken er som i mange andre steder i Øst-Europa kjent for relativt fet mat og utstrakt bruk av kjøtt. Blant de tradisjonelle russiske middagsrettene finnes gryteretten zjarkoje, kylling Kiev (som på tross av navnet ikke er ukrainsk) og den opprinnelig tatariske kebabvarianten sjasjlyk.

Blant suppene er sjtsji (basert på kål), grønnsaksuppen okrosjka (laget på kvass) og borsjtsj (laget på rødbeter) de mest populære. Fisk er også en viktig del av det russiske kostholdet, og populære fiskesorter omfatter stør, gjedde, laks og karpe.

Språk

language

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene. Som slavisk språk tilhører russisk den indoeuropeiske språkfamilien, og er derfor beslektet med språk som engelsk, fransk, persiskog hindi. Mens det har bevart mye av sin gammelmodige syntetisk-infleksjonelle struktur og et slavisk ordforråd, bruker moderne russisk mange internasjonale lånord innen politikk, vitenskap og teknologi. Siden det var et viktig språk i andre halvdel av 1900-tallet som følge av Stalins okkupasjon av mange europeiske land, ble russisk et av de offisielle språkene i FN. Etter 1990 og frigjøringen av landene som tidligere var okkupert av Sovjetunionen har russisk mistet det meste av sin betydning utenfor Russland.

Russland har et stort antall etniske grupper, og det snakkes rundt 100 språk i landet. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, etslavisk språk som snakkes av rundt 116 millioner mennesker innenfor landets grenser (2002), noe som utgjør omtrent 83 prosent av befolkningen. Mange delrepublikker har også gjort sine lokale språk medoffisielle. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk eller tysk.

I forhold til talespråk er det nærmest beslektet med hviterussisk og ukrainsk, som er de to andre nasjonalspråkene i den østslaviske språkgruppen.

Grunnvokabularet, prinsippene for orddannelse, og i noen grad bøyninger og litterær stil i russisk er blitt påvirket av kirkeslavisk, som er en tilpasset variant av det sørslaviske, og gammelkirkeslavisk som ble brukt av den russisk-ortodokse kirke. Mange ord i moderne russisk litteratur er nærmere i formen til bulgarsk enn til ukrainsk eller hviterussisk. De østslaviske formene er stort sett blitt bevart i de ulike dialektene. I noen tilfeller brukes både østslaviske og kirkeslaviske former, bare med litt ulik betydning.

Det er blitt argumentert med at hele det litterære språket er fundamentalt basert på kirkeslavisk. Andre har tatt dette argumentet et skritt videre og (kontroversielt) foreslått at bulgarsk bør være det språket som blir ansett som nærmest russisk. Uansett meritter og posisjon er forholdet mellom russisk og kirkeslavisk blitt hovedpunktet i den vitenskapelige debatten innen russisk filologi, som gjennom det 20. århundre (helt siden før Sovjetperioden) har hatt tendenser til å tegne en skarp distinksjon mellom de to.