• Registrer Deg
  • Logg Inn
  • USD

    Velg valuta :


    USD Amerikanske dollar
    CAD Canadiske dollar
    EUR Euro‏
    GBP Britiske pund
    KRW Sørkoreanske won‏
    JPY Japanske yen‏
    CNY Kinesiske yuan‏
    AUD Australske dollar‏
    IDR Indonesiske rupiah‏
    NZD New Zealand-dollar‏
    PHP Filippinske pesos‏
    SGD Singaporske dollar
    TWD Taiwanske dollar‏
    HKD Hongkong-dollar‏
    RUB Russiske rubler‏
    INR Indiske rupier‏
    THB Thailandske baht‏
    MYR Malaysiske ringgit
    ZAR Sørafrikanske rand‏
    VND Dong, Vietnam‏
    BRL Brasilianske realer‏
    CLP Pesos, Chile‏
    CHF Sveitsiske franc‏
    EGP Egyptiske pund‏
    COP Pesos, Colombia‏
    ARS Argentinske pesos‏
    PLN Polske zloty‏
  • language Norwegian

    Velg språk :


    GB English
    KR 한국어
    ES Español
    JP 日本語
    CN 简体中文
    FR Français

ch Sveits

Sveits er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa, som utgjør en vesentlig del av fjellkjeden Alpene. Landet grenser mot Tyskland i nord, Frankrike i vest, Italia i sør og Østerrike og Liechtenstein i øst, og er dermed eninnlandsstat. Til tross for at begrepet «konføderasjon» (edsforbund) er beholdt i landets offisielle navn som en historisk arv, har Sveits siden grunnloven av 1848 vært en føderasjon (forbundsstat) av det som i dag er 26 delstater, kalt kantoner. Bern er sete for den føderale regjeringen, benevnes Bundesstadt («forbundsby»), og er dermed landets hovedstad. De viktigste økonomiske sentrene er landets to «verdensbyer», Zürich og Genève. Sveits er et av de rikeste landene i verden.

Landet har en lang tradisjon som multikulturelt samfunn. Sveits består av flere etniske og språklige grupper, hovedsakelig tysktalende, fransktalende og italiensktalende, men det er også et fjerde offisielt nasjonalspråk kalt retoromansk. Landets befolkning er religiøst sett fordelt med ca. 35 % på reformerte kirker og ca. 42 % på den romersk-katolske kirke, mens resten består av en stor variasjon av andre trosretninger. Sveitsere har på tross av dette en sterk nasjonalfølelse, basert på felles historie, politiske grunnholdninger, kultur og geografi.

Sveitsisk kultur har naturlig nok vært påvirket av de større nabolandene, og Sveits har både eksportert og importert kulturpersonligheter opp igjennom historien. Spesielt var det mange som flyktet fra de tyske og italienske fascistregimene på 1920- og 1930-tallet, blant disse var Ignazio Silone, Thomas Mann, Stefan George og Hermann Hesse. Det gir på mange måter lite mening å snakke om én sveitsisk kultur, og de kulturelle skillelinjene følger i stor grad de etniske og lingvistiske skillene. Likevel har de forskjellige delene av landet mange felles tradisjoner som binder dem sammen og skaper en felles nasjonalfølelse.

Turisme er en viktig næring i Sveits. Landets vakre landskaper og sentrale beliggenhet i Europa gjør at Sveits tiltrekker seg store mengder turister, sommer som vinter. Turistnæringen er i stor grad avhengig av importert arbeidskraft. Hele 25 prosent av alle sysselsatte i Sveits er utenlandske statsborgere.

Klimaet i Sveits er generelt sett kontinentalt, men kan variere mye mellom de forskjellige delene av landet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø, is og isbreer, mens man i de sydlige dalene i Sveits har et middelhavsklima. Mittelland har også varme somre.

Sveits har et jevnt nivå av nedbør året igjennom. Somrene har også relativt kraftige tordenbyger. I høylandet veksler vintrene mellom snø og sol, men lavlandet har mye tåke. Alpene er også kjent for fønvind, varme vinder som plutselig kan føre til nedbør og kraftige temperaturøkninger.

Utdannelse

education

Sveits har 13 høyere utdanningsinstitusjoner, og omtrent 25 prosent av befolkningen har høyere utdanning.

Analfabetisme eksisterer knapt nok i Sveits.

Mat

food

Blant tradisjonelle sveitsiske matretter finner man blant annet den sveitsertyske rösti, og de fransksveitsiske ostefonduene. Rösti er sprøstekte, skrelte poteter, som stekes i enten olje eller smør, alt ettersom hvor i landet man befinner seg. En ostefondue (fra franskfondre, å smelte) består av oppvarmede osterester som man dypper brødbiter eller lignende i. Osteretten kan gjerne bli tilsatt hvitvin. Den lokale skikken sier at dersom man mister brødbiten sin i gryten må man spandere neste runde med drikke.

Sveits er kjent for sine oster. Den klassiske sveitserosten er en Emmentaler, selv om Gruyère er vel så populær. Andre kjente sveitsiske oster er Tête de Moine, Vacherin og Sbrinz. Sveits' mange innsjøer gjør at fisk er svært populært. Genèvesjøen er kjent for sin omble chevalier (røye), dessuten er abbor og sikpopulære matfisker. Av kjøttretter går det mye i pølser, gjerne i kombinasjon med rösti. Dessuten er kalvekjøtt satt pris på, og Zürich er kjent forGeschnetzeltes Kalbsfleisch, tynne stykker kalv i rømmesaus. I Bern har man Rippli, en gryterett basert på svineribbe.

Når det gjelder drikke har Sveits forskjellige tradisjoner i de tysktalende og fransktalende delene. I de tyske delene går det mest i øl, og som i Tyskland er den lokalpatriotiske tilknytningen til det lokale bryggeriet stor. Sideren Sauermost er også populær i de tyske kantonene (den alkoholfrie varianten kalles Suessmost). I de franske delene av Sveits er imidlertid vin mer populært, da spesielt de lokale hvite Fendant-variantene. Av rødvin går det mest i Pinot Noir og Merlot.

Av brennevin finnes det mange mørke, fruktbaserte typer. En kjent sveitsisk likør er Appenzeller Alpenbitter, laget av essensen av 67 forskjellige blomster og planter. I de franske kantonene drikkes det mye Damassine, basert på tørkede plommer. Absinth ble oppfunnet i Sveits.

Språk

language

Romandie er en betegnelse for den fransktalende delen av Sveits – i praksis betyr dette den vestlige delen. (Må ikke forveksles med det som på fransk heter la Suisse romanche, som er den delen av Sveits der det blir snakket retoromansk, det vil si deler av kantonen Graubünden.) Romandie omfatter kantonene Genève, Vaud, Neuchâtel og Jura, samt de fransktalende delene av kantonene Valais, Fribourg og Bern. Rundt 1,5 millioner mennesker (ca. 20% av sveitserne) bor i Romandie.

De ulike franske dialektene i Romandie kan av og til bli kalt sveitserfransk. Imidlertid er det små forskjeller mellom sveitserfransk og «vanlig» fransk, og det er generelt mulig å forstå den andre typen dersom en forstår den ene av dem. Noe av det første en legger merke til i sveitserfransk kan være tallsystemet; sytti heter septante (ikke soixante-dix), nitti heter nonante (ikke quatre-vingt-dix), og noen steder heter åtti huitante. Det blir gjerne sagt at sveitsere snakker langsommere enn franskmenn, og at tonefallet deres er mer «syngende».

Som region er Romandie utelukkende kulturelt og språklig bestemt; den har ingen formell betydning i det politiske systemet, men virker likevel identitetsskapende for de fransktalende innbyggerne i Sveits. Fjernsynsselskapet TSR lager program for folk i Romandie.