• Registrer Deg
  • Logg Inn
  • USD

    Velg valuta :


    USD Amerikanske dollar
    CAD Canadiske dollar
    EUR Euro‏
    GBP Britiske pund
    KRW Sørkoreanske won‏
    JPY Japanske yen‏
    CNY Kinesiske yuan‏
    AUD Australske dollar‏
    IDR Indonesiske rupiah‏
    NZD New Zealand-dollar‏
    PHP Filippinske pesos‏
    SGD Singaporske dollar
    TWD Taiwanske dollar‏
    HKD Hongkong-dollar‏
    RUB Russiske rubler‏
    INR Indiske rupier‏
    THB Thailandske baht‏
    MYR Malaysiske ringgit
    ZAR Sørafrikanske rand‏
    VND Dong, Vietnam‏
    BRL Brasilianske realer‏
    CLP Pesos, Chile‏
    CHF Sveitsiske franc‏
    EGP Egyptiske pund‏
    COP Pesos, Colombia‏
    ARS Argentinske pesos‏
    PLN Polske zloty‏
  • language Norwegian

    Velg språk :


    GB English
    KR 한국어
    ES Español
    JP 日本語
    CN 简体中文
    FR Français

us USA

USA, er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier. De 48 delstatene som utgjør det kontinentale USA grenser til Canada i nord og Mexico i syd.

USA har et areal på 9 826 630 kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens tredje største land, etter Canada og Russland, og omtrent på størrelse med Folkerepublikken Kina. USA har rundt 315 millioner innbyggere, noe som gjør landet til verdens tredje mest folkerike, kun forbigått av Kina og India.

Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776. I løpet av 1800-tallet ekspanderte USA kraftig mot vest, samtidig som landet tok imot store mengder innvandrere fra hele Europa. Innvandrerne – som siden 1900-tallet har kommet fra hele verden – har gjort det amerikanske samfunnet demografisk svært heterogent, og landet består av svært mange forskjellige etniske og religiøse grupper.

Etter andre verdenskrig ble USA én av verdens to supermakter sammen med Sovjetunionen, samtidig som amerikansk film, musikk og annen kultur fikk stor påvirkning på hele verden. Etter den kalde krigens slutt i 1989 har USA vært verdens klart ledende økonomiske og militære makt. Landet huser mange av verdens mest kjente universiteter og forskningsinstitusjoner, og er verdensledende innenfor høyteknologi.

Som forbundsrepublikk er den politiske makten i USA delt mellom de føderale styresmaktene i Washington og delstatene. På føderalt nivå er makten delt mellom presidenten (siden 2009 Barack Obama), en kongress med to kamre og høyesterett. En tilsvarende struktur følges i store trekk i de fleste delstatene, med en politisk valgt guvernør, en delstatskongress og en delstatshøyesterett. De to store og dominerende partiene i USA kalles republikanerne og demokratene.

Utdannelse

education

Ansvaret for utdannelsessystemet ligger på delstatene, selv om systemet delvis finansieres av føderale midler. Skoledistriktene har stor frihet til å bestemme pensum selv, og regler for skolegang varier fra delstat til delstat.

Det er skoleplikt i USA, men alderstrinnene der skolegang er obligatorisk varierer fra delstat til delstat. Barn begynner typisk på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle, og går til de er seksten til atten. Grunnskolen («elementary school») består av de første seks til åtte årene. Her har elevene ofte samme læreren i alle fag, de fleste lærere er derfor utdannet allmennlærere.

Mellomskolen («middle school», tidligere også kalt «junior high school») er fra to til fire år, avhengig av delstat. Her introduseres ofte (men ikke alltid) elevene for fremmedspråk, og kan typisk ta ett eller to valgfag. De siste fire årene av skolegangen er på videregående nivå («high school»). I mange delstater kan elevene slutte når de er 16, men de fleste delstatene krever at alle fullfører skolegangen helt ut. I motsetning til i de fleste andre land er det en liten grad av spesialisering på videregående skole-nivå, og de fleste skoler krever at alle elever tar naturvitenskap, matematikk og samfunnsfag alle årene.

Høyere utdannelse i USA kalles som regel for «college». De fleste grader er fireårige, men det første året tar man som regel et bredt spekter av fag (det er ikke vanlig å søke seg inn på bestemte linjer rett fra videregående). Enkelte typer utdannelser, som medisinstudier og jusstudier, begynner man først på etter at man har en bachelorgrad i noe annet.

USA er kjent for sine mange gode universiteter, og studenter fra hele verden reiser til USA for å utdanne seg. De beste universitetene er som regel private og svært kostbare, men det finnes også svært mange offentlige universiteter av høy kvalitet. Skolepengene for et privat universitet er typisk på godt over 100 000 kroner i året, mens de på offentlige universiteter er i størrelsesordenen 30 000 kroner.

Mat

food

De forente staters multikulturelle arv gjør landets kjøkken svært variert. Mange av matrettene som i dag oppfattes som typisk amerikanske er egentlig bragt til landet av innvandrere, og senere tilpasset amerikansk kultur.

Typiske amerikanske matretter omfatter smultringer, eplepai, pølse i brød, hamburger og pizza. Hamburgere og pizza kommer henholdsvis fra Tyskland og Italia, men har fått endret formen i USA. Typisk så endres gjerne størrelsen på rettene når mat blir «amerikanisert», da amerikanske porsjoner er kjent for å være relativt store.

I de senere år har mat inspirert fra Mexico, såkalt Tex-Mex, blitt svært populært i USA. Matretter fra Mexico inkluderer blant annet taco ogburrito.

Språk

language

Det er intet offisielt språk på føderalt nivå i USA, men engelsk er de facto det nasjonale språket. Det kreves en test i engelskkunnskaper for utlendinger som søker om amerikansk statsborgerskap. 29 delstater har imidlertid vedtatt at engelsk skal være delstatens offisielle språk. Tre delstater har også andre språk som offisielle: Hawaiisk påHawaii, fransk i Louisiana og spansk i New Mexico. Pennsylvaniatysk snakkes av over 200 000 i Pennsylvania, til tross for at det ikke er et offisielt språk i delstaten.

Omtrent 82 % av befolkningen snakker kun engelsk hjemme. Engelsk er det vanligste språket utenfor hjemmet også blant de som ikke har engelsk som morsmål. Av andre språk er spansk det klart vanligste. Spansk er også det mest populære fremmedspråket i skolen. Tidligere ble det snakket en del andre språk blant europeiske immigrantgrupper, som blant annet italiensk, tysk og polsk. Bruken av fremmedspråk blant immigranter forsvinner imidlertid etter en generasjon eller to, og disse språkene er derfor i liten utstrekning i bruk i dag.

Forskjellige indianergrupper har beholdt sine opprinnelige språk. Navajo er det mest utbredte, og brukes av 178 000 personer. Andre språk er dakota, yupik og cherokee.Amerikansk tegnspråk estimeres til å ha en utbredelse på mellom 500 000 og to millioner, hovedsakelig blant døve.